Debuten fra start er unnagjort
- og Ham/Kam skremmer ikke meg...
Marcus Melchior har selvsagt registrert at søndagens motstander er det laget vi sliter mest med i Eliteserien. De fem siste seriekampene mot dem har endt med tap. Vår kreative midtbanespiller kom over fra Skeid før sesongen startet – og viste lovende takter i oppkjøringen. Men etter treningskampen mot Moss den 3. februar – så var det slutt. Komplisert ankelskade, operasjon og lang rehabiliteringsperiode. 23-åringen fra Oslo brukte sommeren – litt i hovedstaden og mest her i Sandefjord. Egentrening i solskinn og ensomhet på Jotun Arena. (På bildet over ser vi Marcus i sin debut fra start mot KBKs kaptein Jesper Isaksen – foto NTB). – Til kampen den 27. Juni ble jeg friskmeldt – og kom meg med i troppen – nettopp mot Ham/Kam her hjemme. Det ble tap med 1-2, men jeg fikk noen få minutter på banen. Mine første spark på ballen i Eliteserien. Også kom det seks nye kamper med meg på innbytterbenken. Jeg ventet tålmodig på den store sjansen, men det ble med noen minutter her. Og noen minutter der. Helt til kampen sist mot Kristiansund. Da ble navnet mitt lest opp – og jeg dannet en midtbanetrio med Filip Ottosson og Loris Mettler som de to andre. Endelig. Debut fra start. Det var en helt herlig følelse. Marcus Melchior summerer opp sesongen så langt.
Så langt har det vært litt humpete, men det gjenstår fortsatt 11 Eliteseriekamper – og vår mann kan fortsatt oppnå sitt høyeste ønske – utgjøre en betydelig forskjell. – Jeg føler at det gikk bra mot KBK. Vi er nok ikke landets høyeste og sterkeste midtbane – men det er vel bedre å være best enn lengst. Min spisskompetanse som spiller er jo nettopp å gjøre det uforutsigbare. Se etter åpninger, dra av en mann og gjøre det helt uventede. Ha en X-faktor om du vil. Ikke nødvendigvis framstå som en robot, men ta ting ut av det skrevne manuset. En gang imellom. Da blir vi vanskeligere å lese for våre motstandere. Jeg er selvsagt villig til å ta den type risiko for at SF skal vinne fotballkamper. Nå når jeg har fått kjenne på gleden av å spille på det øverste nivået – så vil jeg selvsagt gi alt for å forsvare plassen min. Jeg skal likevel innrømme at det var noen ekstra nerver før startdebuten. Nå er det full gass på treningen – slik at jeg overbeviser trenerne om at jeg fortjener å starte mot Ham/Kam. Jeg både håper og tror. Marcus har vært på banen i alle kampene etter returen. Bortsett fra i bortekampen mot Sarpsborg 08.
Nå er det bare Alexander Ruud Tveter som har vært involvert i de fem siste kampene mot laget til danske Jakob Michelsen. For blant andre Marcus er jo ikke dette noe som man har i «bakhue». – For meg så er «Kamma» et hvilket som helst lag. Statistikken bekymrer meg lite. Eller ingenting. De spiller fysisk, ligger lavt og gir bort lite rom. Jeg forstår at det kan være vanskelig for oss. Nå skal de imidlertid få kjørt seg. Langs bakken. For jeg har jo prøvd meg i korte innhopp – og kjent på nivået uten at det har skremt vannet av meg. I den ordentlige debuten min sist søndag så fikk jeg en bekreftelse på at Marcus Melchior holder ønsket Eliteserie-klasse. Nå er nerver og respekt historie. Nå er det bare å kjøre. Og husk at våre tre karer på midten – kaptein Filip Ottosson (174 cm), Loris Mettler (173 cm) og meg selv (170 cm) – kanskje ikke ruver spesielt i terrenget. Men det er en moderne trio – og en særdeles kompetent midtbane-gjeng. Det skal Ham/Kam få merke. Marcus merker ingen ting til sin gamle skade – og er kampklar som aldri før.