Gatelagsfotballen sparer samfunnet for 638 millioner i året
men for Kirvil betyr det enda mer...
Det var fantastiske tall som Fotballstiftelsen sendte ut her forleden. De hadde gitt Oslo Economics i oppdrag å snekre sammen et såkalt samfunnsregnskap. Og vi kan ikke gjenta det ofte nok – Gatelaget er en gave til fotballen. Og bak de utrolige tallene – så skjuler det seg spillere som alle har sin spesielle historie. Vi har 1443 registrerte spillere her i landet for øyeblikket. De enorme summene som de ulike etatene drar nytte av – som politiet, kriminalomsorgen, rusomsorgen, hesletjenesten og skatte-etaten blant annet – er helt strålende. Og ikke å forglemme de pårørende. De får også tilværelsen snudd opp-ned. Til det bedre. Også er det Gatelagets spillere selvsagt – her ligger den virkelig gevinsten. Den er ubetalelig – og her er ikke milionene mange nok. På langt nær. Mange som jeg har snakket med er helt klare på en ting – uten Gatelaget så hadde jeg vært død. Det er en tankevekkende opplysning. Og vi vet det stemmer…
En av de som har mye å takke SFs Gatelag for er Kirvil Paulsen. En talefør og bunn ærlig dame – som lusket litt i buskene før hun våget å delta på treningene. (På bildet over ser vi Kirvil i øverste rekke som nummer to fra venstre – sammen med resten av vårt stolte Gatelag). – Sandefjords Gatelag trente like i nærheten av der jeg bor – og så kjente jeg en spiller som anbefalte meg å starte opp. Jeg tok mot til meg – og har ikke angret et sekund. Dette skjedde for fem-seks år siden – og det har vært mitt faste og trygge tilholdssted siden den gang. Og så må jeg bare komme med et ønske på vegne av hele laget – og det går til de to trenerne Petter Olsen og Roger Iversen – dere må aldri slutte. Begge er unike på hver sin måte – men felles for dem begge er at de stiller opp for oss døgnet rundt. Da min datter Tindra skulle stå til konfirmasjon – så sørget Petter og Roger for at det ble en helt strålende opplevelse. For min datter og meg selv. Jeg er evig takknemlig. Kirvil er på et godt sted akkurat nå – og vennskapet og samholdet på laget er selve holdepunktet i livet til Kirvil. Det kommer alltid en trening – hvor hun må møte opp duggfrisk og klar.
For det har vært litt av utfordringen til Kirvil så langt i livet. Klar i toppen og med mange talenter på lager, men også en trang til fest og flukt. – Jeg har forsøkt meg som møbelsnekker, anleggsgartner og vernepleier. Kom nesten i mål – men skeiet ut og ga blaffen på et eller annet tidspunkt. Kom også inn på skigymanset i Trysil – fordi jeg på det tidspunket drev med Telemarkskjøring. Også var jeg en habil håndballmålvakt her hjemme i Sandefjord (STIF). MEN jeg har aldri fullført noen verdens ting. Det eneste stabile i mitt liv er at jeg holder koken på Gatelaget. Og uansett en framtidig jobb eller ikke – så dropper jeg aldri den gjengen der. For det er nemlig en stor forskjell på å ha en såkalt vanlig jobb – der får du kun en sjanse – også er det på «hue og ræva» ut. Sånn funker det ikke hos Petter og Roger oppe på SFs gatelag. Du får alltid en mulighet til. Kirvil får stå som symbol på det aller fineste med dette utrolige konseptet – selv om 638 millioner også er ganske så bra….