Håpet lever fortsatt...

(SF-Brann 1-1; Jotun Arena). Franklin Daddys Boy Nyenetue. (Vi ser han juble på bildet over). Han kom inn for Alexander Ruud Tveter da det gjensto 20 minutter. I det siste så har rollene vært snudd. "Alex" har kommet inn for Franklin. Og da vi trengte det som aller mest - så dukket trønderen opp som troll av eske. Etter et langt innkast fra Aleksander Damnjanovic Nisson - så stusset kaptein Jesper Taaje ballen videre - den ble blokkert av en Brann-forsvarer - men bare ned i beina på vår eminente innbytter. Han med utrolig balanse - og et herlig treff - så var det 1-1. I kampens siste ordinære spilleminutt. Håpet lever. Vi er med - og viste en utrolig lagmoral.

For det så bekmørkt ut fem minutter før slutt. Bård Finne traff klokkerent - og vår finske målvakt Hugo Keto måtte gi en retur. Vi skal skyte inn at Hugo var lynraskt nede - og reddet mesterlig. MEN på returen dukket Fredrik Pallesen Knudsen opp - og feide ballen utagbart inn bak vår siste skanse. Vi noterte 85 minutter - snøstorm og vind - og det hele så mørkt ut. For vi hadde bydd opp til dans - mot Norges formlag nummer en. Det så til å gå mot bergensernes niende strake seier - helt til den gamle Stjørdals/Blink-spilleren presenterte seg. Og foran et usedvanlig tallrikt hjemmepublikum - så sørget Franklins sjette seriescoring for at drømmen om Eliteseriespill også i 2024 lever. Klarer vi det er så blir det for femte året på rad i toppen. Nå er det Aalesund om en drøy uke...

Og Franklin var nesten euforisk i snøføyka da han ble intervjuet av TV2s reporter etter sin scoring. - Det var en nydelig scoring under praktfulle forhold. Han er trønder og liker seg i vintervær. - Det var et ufattelig viktig poeng for oss. Det gir selvtillit. Og det gir oss en form for kontakt med lagene foran oss på tabellen. Vi kan lese - selv om vi forsøker ikke å ha altfor stort fokus på vår posisjon i bunnen. Jeg er imponert over at publikum kom i dette været. Og jeg ønsker dem alle tilbake når vi skal spille mot Rosenborg i neste hjemmekamp. Franklin Daddys Boy Nyenetue gjorde et fantastisk innhopp. Og scoret da laget, byen og hele Vestfold trengte en oppmuntring.

For det var et usedvanlig friskt SF-lag som dundret inn på Jotun Arena. Jeppe Kjær - som forøvrig hadde mange gode involveringer - slo an tonen etter bare seks minutter. Han dundret et skudd 50 centimeter over tverrligger`n til Mathias Dyngeland. Den hadde ikke Brann-keeperen avverget. Vi skal ikke underslå at også gjestene hadde sine muligheter. Ulrik Mathisen trillet en ball i stolpen etter 38 minutter. Også ble SF litt roligere etter pause - og Brann kom mer på offensiven. MEN vi sto godt bakover - helt til midtstopper Pallesen Knudsen fort kunne ødelagt kvelden for frosne "fjordinger" på tribunen. MEN vi hadde Franklin Daddys Boy Nyenetue....