Marcus håper på startplass mot Lillestrøm

- og 2025 blir min store revansje

 

Marcus Melchior kom over fra Skeid før sesongstart – og etablerte seg hurtig både i miljøet og i laget. Han spilte en dominerende rolle i treningskampen mot Moss allerede den 3. februar – og strødde om seg med lissepasninger og vant det meste av dueller. Det så lyst ut. (På bildet over ser vi Marcus i sin debutkamp fra start på sensommeren – her i duell med Kristiansunds Jesper Isaksen – foto NTB). – Jeg er litt usikker på akkurat når jeg fikk ankelskaden, men kort tid etter matchen mot Moss så hovnet ankelen opp. Og hevelsen gikk aldri ned. Så ble det MR, konstatert fem avrevne leddbånd, et lite brudd og dermed så ble det nødvendig med operasjon. Ikke akkurat en drømmestart i nye omgivelser. Jeg måtte bite tennene sammen – og gjøre veien tilbake så kort som mulig. Jeg ble med på treningsleiren i Spania. På krykker. Og jeg jobbet beinhardt for å komme så kjapt som mulig tilbake på banen. Og mot Ham/Kam hjemme den 27. Juni – så fikk jeg min debut i norsk Eliteserie. Noen få minutter som innbytter helt mot slutten. Vi tapte for øvrig 2-1 – og sånn sett så var det ikke en ønske-premiere. Men jeg var back in business. 23-åringen fra Oslo ser nå selvsagt mot en skadefri sesong neste år, men er likevel klar på at 2024 ikke er ferdigspilt. – Jeg håper og tror på en plass i start-elleveren mot LSK – og vi må få med oss noe fra Åråsen. Vi har fortsatt en jobb å gjøre.

 

Og da vi antyder at Marcus sitt første år i toppdivisjonen må betegnes som et såkalt annus horribilis – så er han helt enig. – For etter en forsiktig innfasing i laget etter ankelskaden – så ble det premiere fra start av mot Kristiansund hjemme den 25. August. Vi vant for øvrig 1-0 etter en sein scoring av Elias Jemal. Det er ikke så lett å glemme. En herlig opplevelse. Så kom det tre kamper på rad – hvor jeg var blant de 11 utvalgte. Og da følte jeg at ting begynte å stemme. Etter bortekampen mot Tromsø – så ble jeg igjen plassert på innbytterbenken mot Rosenborg. Og der har jeg blitt sittende. Stort sett. I de tre siste kampene mot KFUM, Viking og Odd så har jeg ikke en gang fått ett minutts spilletid. Det er tungt og frustrerende. Alle vil jo være med å bidra. Ikke minst meg. Likevel så har jeg forståelse for at konkurransen om en plass er knallhard. Og kanskje aller hardest nettopp i midtbaneleddet. Mange gode folk her. Og jeg kan heller ikke skylde på ankelen – den er riktignok blitt litt stivere – men det er ingen ting som påvirker mine prestasjoner. Så nå er det kun opp til meg selv. Jeg skal i hvert fall avslutte sesongen på en anstendig måte. SF skal sikre plassen – og jeg håper å begynne både mot Lillestrøm og mot Fredrikstad i den siste hjemmekampen på Jotun Arena. Også tar vi en skadefri oppkjøring og en knall 2025-sesong. Det er planen. Melchior har så langt fire Eliteseriekamper fra start.

 

I sin lange rehabilitetsperiode så trente han selvsagt beinhardt på egnehånd, men han var også ofte med U21-laget på trening her i klubben – og når ankelen ble mer og mer samarbeidsvillig så spilte han også en del på vårt rekruttlag. – Det ble noen småturer inn til Oslo for å besøke venner og familie, men for det meste holdt jeg meg her i Sandefjord denne sommeren. Selv om åpningsåret mitt i norsk Eliteserie ble veldig hakkete – og på langt nær slik jeg hadde sett det framfor meg – så er læretiden nå over. Litt erfaring fra det øverste nivpået har det tross alt blitt.  Jeg har bakgrunn fra PostNord (3. nivå) og fra OBOS-liagen (nivå 2) med min gamle klubb Skeid – men synes selv det gikk knirkefritt å tilpasse seg raskere spillere, høyere ball-tempo og tøffere fyiskk rent generelt et hakk høyere opp. Marcus er glassklar på at til neste år kommer det store gjennombruddet. For hans del. Vår kreative midtbanemann kommer fra Frogner i hovedstaden – og dermed ble Frigg hans naturlige barndomsklubb. Han var så en liten sving innom Sagene før det ble Vålerenga. Som seniorspiller så stoppet han på 80 obligatoriske kamper for Skeid – fordelt mellom to år i OBOS og en sesong i PostNord. Nå er det imidlertid SF, Lillestrøm, Fredrikstad og revansje som gjelder. Marcus har god tid på seg – kontrakten hans løper ikke ut før etter 2026-sesongen.  

 

Annonse fra Eliteserien: