Sander Tangvik ødela SF-festen

(Sandefjord-Rosenborg 0-1). Rosenborg-kaptein Edvard Tagseth sa det som alle de 4701 frammøtte så på Jotun Arena. Gjestenes keeper ble matchvinner. Han stoppet det mulige – og det umulige. For SF spilte meget god fotball. Og vi noterte store målsjanser på løpende bånd. Likevel var det helt låst aller bakerst hos høstens store formlag her i landet. Rosenborg har nå tatt 19 av 21 mulige poeng – og har krøpet helt opp på femteplass på tabellen. Trønderne lukter Europa igjen – etter mange års fravær. Men tilbake til mannen i gult som tok i bruk både bein, armer og kropp for å hindre iltre blåkledde spillere å score.( På bildet over ser vi matchvinner Sander Tangvik juble etter seieren over SF – foto NTB).  – Noen ganger trenger laget meg litt ekstra. I dag følte jeg meg helt ustoppelig – og det suste skikkelig rundt ørene mine en periode. Vi visste at Sandefjord var et godt hjemmelag. De har jo slått både Glimt og Molde her på kunstgresset. De er et lag som prøver å spille god angrepsfotball – og det gjorde de her i kveld. Og når jeg tenker meg ekstra godt om – så har jeg aldri spilt bedre. Sander Tangvik summerer opp etter sin beste kamp i karrieren. Noensinne…

I den første omgangen noterte vi noen nesten-sjanser til begge lagene. Og det smalt ikke skikkelig før etter en halvtimes spill. Stefan Ingi Sigurdarson fikk til en strålende heading, men redningen var enda bedre. 21-åringen med aldersbestemte landskamper for Norge – fistet ballen til hjørnespark etter et skikkelig tigersprang. Og dette var bare begynnelsen. For det skulle ta helt av i andre omgang – og det var tydelig at pausepraten hadde gitt hjemmelaget energi. Vi hadde kontroll på det hele – og vartet opp med fikse kombinasjoner og kreativt angrepsspill. Vi noterte en volley fra Eman Markovic i en meget god posisjon. Sander blokkerte. Så etter 63 minutter så fikk vi en real kalddusj. Mot spillets gang så scoret Alfred Johansson mannskap. Ledermålet var greit nok det - og det kom etter et strålende angrep. Så ærlige må vi være. RBKs talentfabrikk sto for prestasjonen. Først en fin lobb inn fra Sverre Nypan – Broholm rolig inn til Adrian Pereira – og på veien inn i nettmaskene så var Edvard Tagseth så vidt borti ballen. Bortsett fra Adrian – så er de tre andre trønderne – store framtidshåp for det gamle mesterlaget. Men mot SF glitret de ikke som vanlig. Aggressive og påskrudde SF-spillere nektet dem spillerom.

I den siste halvdelen av andre omgang – så vartet hjemmelaget opp med fin-fin framover-fotball. Stefans dobbelsjanse etter 69 minutter var gigantisk. Det var også Sanders refleks-redning – først med beina og deretter med kroppen. Til slutt ble det et hopetall med matchavgjørende redninger – og i studio satt den gamle keeperkjempen Erik Thorstvedt og ga han toppkarakter. Trener Hans Erik og kollega Andreas Tegstrøm hadde laget en god plan – og det var bare gjestenes fantom-keeper som lagde kjepper i hjulene for en genial taktikk. Vi var overlegne i det meste – ballinnehav, antall hjørnespark og målsjanser. Det hjelper dessverre så lite. – Vi har gjort fire bytter – og vi spiller på samme måte hjemme som borte. I hvert fall er det utgangspunktet foran hver kamp vi spiller. Og vi har jo god erfaring med de beste lagene her på hjemmebane. Det sa Hans Erik før kampen – og la det være sagt med en gang. Vi sto for en solid forestilling. Og denne gangen er det vanskelig å skylde på manglende effektivitet. Vi kunne jo ikke i vår villeste fantasi forestille oss at Rosenborg kom hit til byen med Norges neste A-landslagskeeper. Sander Tangvik spolerte SF-kvelden. Han stengte rette og slett butikken.